Historien om Gursligruvene 1915 - 1919

Den 10. oktober 1915 åpnet Dr. Engvald Hansen og direktør Rudolf Krum prøvedrift i på en del av Lensmann Torkell Netland og Aadne Ousdals håndgivne molybdenglansforekomster i gårdene Gursli og Gudlands utmark i Lund og Sokndals herreder i Stavanger Amt.

Arbeidet ble påbegynt med seks mann som ble innkvartert på omkringliggende gårder. Arbeidet fortsatte til 22. oktober. Da ble forekomstene og den fortsatte prøvedriften overtatt av et aksjeselskap, som ble hetende Gursli Molybdæn Co. A/S, og som hadde sete i Flekkefjord. Dette selskapet besluttet å fortsette prøvedriften. De bygget et mindre vaskeri i Flekkefjord for å behandle skeidemalmen fra gruvene, samt annen skeidemalm som eventuelt måtte kunne forekomme fra andre omliggende mindre forekomster.

Fra oktober 1915 til november 1916 var forretningskontoret i Flekkefjord, senere på Moi, pr Flekkefjord. Driften ble ledet av en adm. Dir. med to kontorister og en stiger i gruven, en oppsynsmann ved anleggene samt en vaskerimester og en maskinmester ved vaskeriet i Flekkefjord.

Driften ved gruvene var kontinuerlig fra 10. oktober 1915, dels med oppføring av vaskeriet i Flekkefjord, dels med undersøkelses og oppfaringsarbeider, og dels med forberedelse til oppføring av et større vaskeri ved gruven. Av stoller og orter ble det siden driften begynte drevet 540 m ganger og utdrevet 4102 m3 berg, hvorav ca halvparten eller 2000 m3 var malmholdig. Av denne bergmassen ble det oppskeidet 212 tonn som ble transportert til Flekkefjord. Resten ble oppbevart i berghaller til senere bruk i vaskeriet ved gruven.

Driften ble anlagt på 4 nivåer i høyde over Gullvannet. De var på 2m, 27m, 44m og 58 m.
Fra etasje 2 og 27 m over Gullvannet, ble det anlagt en fordringsstol, hvorfra de øvrige etasjer løstes ved sjakter opp og ned. Transporten av alt framtidig malmholdig gods fra denne del av forekomstene foregikk gjennom den stoll (stoll 3), som lå på høyde med toppen av malmlageret foran grovknuseriet i det nye vaskeriet.

Forekomsten av malm viste seg å være jevn. De fra før av kjente forekomster av malm, ble funnet der det ble forventet å finne dem. Man traff under undersøkelsesarbeidene i tillegg på andre malmførende ganger.

På den store impregnationszone nede ved Gullvannet ble det drevet inn tre tverrslag mot vest. Et ca 10 m fra utsiden som er 38 m langt, et i 24 m avstand som er 20 m langt og et i 60 meters dyp som er 20 meter langt.

Alle disse var malmførende om enn noe mindre enn i begynnelsen. Da malmen var vanskelig å oppskeide, hadde man foreløpig innskrenket seg til undersøkelsesarbeider på dette nivå. Det stod imidlertid her ca 50 000 tonn malmholdig gods ferdig til avbygning.

I gruven ble det utenom den daglige drift drevet atskillig oppfarings og anleggarbeid. Det ble påvist nye forekomster og det var tydelig at det i gruvene var synlige malmforekomster i betydelige mengder og utstrekning, tilstrekkelig for flere års drift.

I 1916 var arbeidsbelegget ved gruvene 76 mann i september. I alt ble det i 1916 utført 11 694 dagsverk (utenom vaskeriet i Flekkefjord.)

Gjennomsnittsfortjenesten var kr. 6,88 pr. dagsverk.

Vaskeriet i Flekkefjord ble fullført i slutten av mai 1916. De installerte Humboldtske flotasjonsapparatene viste seg dessverre å være lite egnet for molybdenmalm. I stedet ble det satt opp et flotasjonsapparat konstruert av Rudolf Krum. Det arbeidet meget tilfredsstillende. Dermed ble ekstrasjonen betydelig høyere enn ved noe annet til da kjent flotasjonsapparat.

Av de 212 tonn råmalm fra Gursli, sammen med et ganske lite parti innkjøpt fremmed malm, fikk man ca 2600 kg konsentrat, som ble solgt for kr 28 og kr 32 pr kg.

Vaskeriet i Flekkefjord arbeidet ikke så tilfredsstillende som beregnet på grunn av at Flekkefjord kommune ikke så seg i stand til å levere den driftsnødvendige mengde vann. På samme måte ble det ofte stans i produksjonen da elektrisitetsverket heller ikke greide levere nok kraft til enhver tid.

Det planlagte veianlegget mellom Gursli gård og lasteplassen ved Gullvannet ble fullført i september og ble 3025 meter lang. Ved Gullvannet ble det planert en omlastingsplan. Veianlegget fortsatte imidlertid langs vannet nordside med lengde på 400 m, slik at den totale lengde vei ved årets utgang var 3,5 km. Det gjenstod da kun 235 meter frem til det nye vaskeriet og selve gruven, som ble fullført på et litt senere tidspunkt.

Av bygninger ble det oppført en mindre bolig til stigeren, tre brakker for arbeiderne med rom for 60 mann. Det ble i tillegg oppført 2 smidjer, en del uthus, redskapsbod og et skeidhus samt et oppbevaringshus for sprengstoff. Til transporten på vannet ble det anskaffet en del båter og en ferje. En del av skogen som omgir gruvene ble kjøpt opp og brukt til brensel.

Resultatene av prøvedriften viste seg å være meget gunstige. De overgikk faktisk forventningene man først hadde hatt i forhold til mengden forekomster av Molybden. Derfor gikk man i gang med et større anrikingsanlegg oppe ved gruvene for at man i størst mulig grad skulle kunne utnytte gruvenes produksjonsevne.

I den anledning anmodet man i oktober to herrer med navn Amanuensis Schetelig og Bergdirektør Eyvind Stoltz om å foreta en befaring av gruvene og forekomstene og uttale seg om berettigelsen av å gå til anlegg av et anrikingsverk oppe ved gruven. Denne befaring fant sted midt i oktober, og deres konklusjon var positiv.

Man besluttet derfor i overensstemmelse med Scheteligs og Stoltz råd å gå i gang med å bygge et anrikingsanlegg oppe ved gruven med en kapasitet på 100 tonn råmalm pr. døgn. Elektrisk kraft fikk de fra Vestlandske Vassdrags og Kraftselskap Sokndal, og dette selskapet påtok seg å levere gruven 225 HK. Det ble innkjøpt et boremaskinlag på seks maskiner, og til driften forøvrig ble det anskaffet 10 hester med nødvendige kjøretøyer. Det ble i den anledning kjøpt en fint beliggende tomt på Moi, hvor det ble bygget en stall med vognskur og forrom for ti hester.

Ved vaskeriet i Flekkefjord, der anlegget ble påbegynt ved nyttårstider 1916 og fullført i juli samme år, sattes driften i gang igjen omkring 20. juni under ledelse av en vaskerimester og en maskinmester. Det gjennomsnittlige antall arbeidere utgjorde 12 mann og til driften 7 mann.
Som drivkraft ble det benyttet elektrisitet, hvorav Flekkefjords elektrisitetsverk leverte 73 HK.
Det ble på vaskeriet i Flekkefjord behandlet 212 tonn skeidemalm, hvorav man beholdt 2600 kg konsentrat med ca 7 % MoS2

I 1917 var den gjennomsnittlige arbeidsstokken på 104 mann. I november jobbet 147 mann på anlegget, og var Lund kommunes største bedrift. Vaskeriet i Flekkefjord ble innstillt i juli 1917, da alt arbeid ble konsentrert i vaskeriet ved selve gruven. I 1919 ble det bygget et flotasjonsvaskeri for behandling av 50 tonn råmalm pr. døgn. Da vaskeriet stod ferdig ble imidlertid driften ved Gursli gruver innstilt på grunn av synkende priser. Man antar at slutten på første verdenskrig i 1918 hadde en viss betydning for dette.

Jeg fikk tak i et utdrag fra et dokument fra fabrikktilsynet ved Gursli gruver. Det forteller om 4 forskjellige uhell ved gruvene.

Det første lyder som så: "En arbeider falt ned af en tönne og fik armen af led."

Det andre: "12.10.1917 falt en stenblok på grubebygger Rundström idet han var i færd med at rense taget i en tunell. Han fikk herved brud af halshvirvelsøylen og afgikk ved døden lørdag morgen 13/10, 1917."

Det tredje: "En unavngivet arbeider faldt 18/12, 1917 ned i en synk under forsög paa at bære en planke oppover en stige. "

Det fjerde: " En unavngiven arbeider gik 28/2, 1919 ned med heisen i synken, hvorunder en sten kom ovenfra, saa han fik endel kvæstelser i hovedet uden dog at disse kan antages at ville medföre större mèn."