Molybden er et av de mindre kjente metallene, som først og fremst inngår i legeringer
Utvinning og produksjon:
Molybden (Mo) finnes ikke i metallisk form i naturen, men foreligger i varierende konsentrasjoner i forskjellige mineraler, slik som molybdenitt, wulfenitt, ferromolybdat og jordisitt. I all hovedsak utvinnes molybden fra molybdenitt, men det er også en betydelig biproduksjon av molybden ved utvinning av andre malmer, f.eks. kopper, mangan og uran. Hoveddelen av verdens forekomster av molybden er i USA, men det er også vesentlige årer i SUS-landene, Canada og Chile.
Det er ingen utvinning av molybdenmineraler i Norge i dag, men det har tidligere vært enkelte gruver, bl.a. i Agder-fylkene/Rogaland. Disse er forlengst nedlagt.
Molybden er særlig egnet til forskjellige stållegeringer, en anvendelse som tar unna omlag 80 % av verdensproduksjonen. Det er særlig i produksjonen av stålprodukter til militære formål, romfart, luftfart og i bilindustrien det brukes mye molybdenlegeringer. Molybden inngår dermed blant de "militærstrategiske" metallene. Molybdenlegeringer er egnet til slike formål på grunn av gode varmeresistente egenskaper. I tillegg blir stål ved tilsats av molybden svært hardt og kan brukes i forskjellige skjærende verktøy. Molybden inngår også i forskjellige kjemikalier som anvendes for å beskytte stål. Gjengefett og andre kjemikalier som beskytter spesielt hardt stål som utsettes for harde belastninger inneholder molybdenforbindelser. Disse forbindelsene beholder smøreegenskapene selv ved høye temperaturer og i vakuum. Derfor brukes det til dette formålet også i raketter.
Molybden brukes i fargestoffer, bl.a. som enkelte rødfarger til plastprodukter. Molybden er nødvendig for nitrogenfiksering i jordsmonn fra nitrogenfikserende bakterier. På grunn av dette tilsettes metallet som plantenæringsstoff i en rekke gjødseltyper og som direkte fortilskudd til enkelte husdyr.
Molybden er et livsnødvendig metall, som trenges for å regulere nivå og omsetning av kobber og svovel i kroppen. Løselige molybdenforbindelser opptas lett i organismen, og utskillingstiden er også relativt lav i de fleste organismer. Molybden er et lite giftig metall for de alle fleste arter, med unntak av kveg. Hos kveg inntrer en rekke svekkelser, deriblant diaré og forstyrrelser i stoffskiftet. Kveg som beiter på molybden-rik jord kan utvikle kroniske skader, beskrevet som molybdenose. Symptomene på molybdenose omfatter anemi, mage/tarmsforstyrrelser, endret benbygning, vekstreduksjon og redusert reproduksjon. Disse effektene er vist flere steder i verden og i tillegg reprodusert vitenskapelig.
Dyreforsøk har vist at både akutt og langvarig eksponering til høye konsentrasjoner av molybden fører til fysiologiske endringer og nedsatt funksjon i lever, nyre og milt hos rotter, hamster og kaniner. Hos mennesker som bor i områder med naturlig forhøyet innhold av molybden i jorda er det funnet symptomer av forskjellig art. I Armenia fant man i to landsbyer symptomer tilsvarende podagra (gikt) hos 31 og 18 % av befolkningen. Normalnivået i befolkningen var anslått til 1-4 %. De av befolkningen som hadde utviklet podagralignende lidelser, hadde stort sett også redusert nyrefunksjon. På den annen side er det i flere store befolkningsundersøkelser funnet sammenheng mellom molybdeninntak og redusert frekvens av karies.
(Kilde: http://www.bellona.no)